Å forlate det digitale uansett hva det krever. Det er to måter å tolke denne setningen på: a forlate det digitale ´uansett hva det krever´, hvor er handlingen ´å forlate´ som tar meningen av nødvendighet; eller å forlate det ´digitale uansett hva det krever´, med betydning av alt må være digitalt, og forlater dette begrepet. I dette tilfelle er begge tolkningene riktige. Denne nettsida her er nå som min lille digitale livbåt, som jeg seiler lang bort med fra et brennende skip, og det er ombord ikke plass til tull.
Da her er du, og leser denne bloggen. Welkommen. Dette er det første artikkelen jeg publiserer på schriftmatik. Hva schriftimatik betyr? Dette er et ord som jeg fant på en kveld, da jeg trenge å navne mappen som inneholder alle mine tekster på pc-en. Jeg brukte mer enn tre månader for å finne et navn til denne websida, da jeg bruker allerede federicodalbianco.com som adresse til min online fotoportfolio. Noen av de andere mulige navnene som kunne ha blitt plassert før .media var: xcduck, hvor xc betyr cross country and duck er det søte dyret jeg liker så mye; frdrk, som er mitt navn på norsk uten vokaler; freddiewhite var mulig også men ingen kaller meg virkelig freddie. Det svært enkelt men profesjonelt federicodalbianco var et mulighet og, men det ville ha vært for langt med det .media på halen. Og hva bryr seg om å være profesjonelt: denne er en amatørs sin websida. Andre navner var på lista men jeg avslutter her. Schriftmatik kom sist, men ble raskt vedtatt som websidas navn. Jeg liker schriftmatik fordi det er mindre personlig enn alle de andre som var mulig, så dette navnet gir meg muligheten til å laste opp reportasjer og historier om andre mennesker og steder, uten at forfatterens identitet kommer frem (og siden jeg er forfatteren, er det nok best slik).
Ok, greit. Du har sikkert lest meldingene mine på de ulike sosiale nettverker og bestemt deg for å klikke på lenken. Du vet hvorfor, eller kanskje ikke. Uansett, sannsynligvis du har et spørsmål: hvorfor bestemte jeg meg for å begrense min bruk av sosiale nettverker? Det er egentlig ganske enkelt: jeg trenger dem ikke. Litt mer presist: de tjener ikke meg: jeg får ikke mer ut av dem enn det jeg legger inn. Dessuten har jeg en sterk følelse av at de faktisk tar ting fra meg. Hva? Vel, tid for eksempel. Innholdets form og substans er optimalisert for å fange og holde på den som utsettes for det. For noe år siden var sosiale nettverk et sted hvor man først og fremst kunne se hva venner og familie spredt rundt om i verden drev med, de var en måte å holde kontakt med viktige eller interessante mennesker på. Fra instrumenter for å bygge og vedlikeholde samfunn til en telemarketers våte drøm. På feed nå ser jeg ikke mer hva legger ut de som jeg følge, jeg ser bare høytdopaminn innhol eller reklame. Dette gjør meg til en idiot. Jeg føler det: jeg merker det hver gang jeg plutselig innser at jeg ikke husker noe av de siste to timene jeg har brukt på appen, men, men, men!, tiden har jo gått, tommelen har blitt brukt til å bla, telefonens batteri er tomt, jeg har ikke rørt meg en centimeter. Og nå føler jeg som en idiot. Tankene mine har stoppet. Stopp. Ikke lenger meg selv, bare det såkalt «innholdet». Ikke lenger meg selv. En liten tidsreise som bare går fremover, og plutselig er klokka seks om kvelden, jeg har ikke slo på vaskemaskinen, jeg har mistet avtalen med psykologen min, jeg har ingenting til middag, jeg er tørst og jeg har fortsatt svetten fra fabrikkskiftet på huden. Dette er grunnen til at jeg lager denne nettsiden. I hvert fall en av grunnene. Av disse grunnene er den mest åpenbare, og andre vil dukke opp med tiden. En annen grunn til denne nettsiden er å øve på språkene jeg kan. Alle artiklene på bloggen og alle historiene vil bli skrevet på italiensk, norsk, tysk og engelsk; hovedinnholdet i bloggartiklene vil være det samme, men det vil være forskjeller i noen detaljer, både i innhold og skriving, så hver artikkel vil ha noe unikt. Husk at morsmålet mitt er italiensk, så jeg vil gjøre åpenbare feil i de andre språkene. Feil er til for å lære, og jeg har fortsatt mye å lære. Du har sikkert allerede lagt merke til noen.
Hvis du kjenner meg og er nysgjerrig på hva jeg driver med, hvor jeg er eller hva jeg tenker, hvis du vil ha meg blant kontaktene dine og bryr deg om meg, eller hvis du hater meg, eller uansett hvis du tenker på meg innimellom, lurer du kanskje på hvor Federico er, vel, hvis du er en del av denne lille og svært eksklusive klubben, vil jeg at du skal ha tilgang og tid for din nysgjerrigheten. Enda en grunn til å lage denne nettsiden, jeg tror at kanskje den er den viktigste.
Hva kan du forvente av denne nettsiden? Ingenting, alt, litt av hvert, jeg vet ikke, seriøst. Jeg er ikke konsekvent i det jeg gjør, og noen ganger fortaper jeg meg i småting og sirkulære tanker. Hvis du kjenner meg, vet du det: slik er jeg, men jeg lover: jeg vil bli bedre – og jeg blir bedre. Så ikke forvent mye gnister eller å hoppe på stolen. Tross alt er jeg en rolig fyr og vil ikke forstyrre noe. Eller vil jeg?
